Sint Kitts i Nevis
| Sint Kitts i Nevis | ||
|---|---|---|
| Federation of Saint Kitts and Nevis | ||
| Atministrashon | ||
| Kapital | Basseterre | |
| Idioma ofisial | Ingles | |
| Geografia | ||
| Área | 269,358763 kilometer kuadra | |
| Koordinatonan | 17°16′18.00″N 62°40′0.01″W / 17.2716667°N 62.6666694°W | |
| Poblashon | ||
| Populashon (2025) |
46.922 174.2 habitante/km² | |
| HDI | 0,777 (2021) | |
| Otro infromashon | ||
| Moneda | Ost-Karibe Dollar | |
| Wèp | .kn | |
| Kódigo | KNA | |
| Tel | +1869 | |
| Mapa detaya di Sint Kitts i Nevis | ||
![]() | ||
| Imágennan riba | ||
| Wèpsait ofisial | ||
| [Editá Wikidata] · [Manual] | ||
Sint Kitts i Nevis, ofisialmente Federashon di Sint Kitts i Nevis (ingles: Federation of Saint Kitts and Nevis), ta un estado federal den Karibe, konstituí pa e islanan Sint Kitts i Nevis.[1] Banda di e dos isla prinsipal tin un kantidat di isla chikitu, manera e Isla Booby (Booby Island) ku ta pertenesé na e federashon.
Dia 19 di sèptèmber 1983 Sint Kitts i Nevis a haña su independensia di Reino Uni, pero a keda miembro di e Mankomunidat di Nashonnan. Den e hemisferio oksidental, e pais ta e estado soberano mas chikí, tanto den superfisie komo den poblashon.
Su kapital, Basseterre, ta situá riba e isla prinsipal Sint Kitts, ku tambe ta konosí komo Saint Christopher.
Geografia
[editá | editá fuente]E federashon ta lokalisá den Karibe oriental, den e grupo di islanan Leeward den Antia Menor. Sint Kitts i Nevis ta separá pa e kanal The Narrows, ku tin mas o ménos 3 kilometer di hanchura. Sint Kitts ta e isla mas grandi, ku un área di mas o ménos 168 km², mientras ku Nevis tin un área di 93 km². E pais tin un klima tropikal, ku temperatura konstante ront di 27 °C i un époka di yobida di mei te novèmber. Sint Kitts tin un seru volkániko drumí, Mount Liamuiga, ku ta yega 1.156 meter di altura.
Historia
[editá | editá fuente]Antes di e yegada di e kolonisadornan oropeo, e islanan tabata habitá pa e pueblo Kalinago (Karib) i, mas promé, pa pueblo Arawak. Na 1493, Cristóbal Colón a bishitá e region durante su di dos biahe. Na siglo XVII, Sint Kitts a bira un di e prome kolonianan oropeo den Antias, ku Fransia i Inglatera a partí den dos. Na 1713, e isla a keda total bou di kontrol britániko despues di e Tratado di Utrecht. Nevis tabata tambe un posesion britániko i su ekonomia tabata basá riba plantashon di suku, mantené pa trabou forsá di esklabunan. Durante siglo XIX, abolishon di sklabitut i kompetensia internashonal a kambia e ekonomia di e pais. Na 1983, despues di un periodo komo estado asosiá di Reino Uni, e dos isla Sint Kitts i Nevis a bira un pais independiente, konstituyendo huntu un federashon.
Referensia
|
